En samlet alternativ sektor?
Foredrag av Gull D. Wildendahl nestleder i NLHEn samlet alternativ sektor?
Foredrag av Gull D. Wildendahl nestleder i NLHDet var Saborg i samarbeid med Helsedirektoratet som var arrangør.
Hva kan NLH som utøverorganisasjon bidra med til en samlet alternativ sektor?
Satsningsområdene
NLH samler faggrupper som homøopati, akupunktur, homotoksikologi, soneterapi, refleksologi, kinesiologi, aromaterapi, biopati, TFT, EFT, NLP Coaching, hypnoterapi, massasje, healing med mer under en felles paraply og tilstreber å være naturmedisinens talerør vis-à-vis myndighetene. NLH er et kontaktledd overfor myndighetene, og NLH har en selvstendig toveis kontakt med helsemyndighetene, som både er bærbar og god. Vi må hjelpe myndighetene til å forstå hva det handler om, og ikke forutsette at myndighetene vet hva det er. Det ble presisert at NLH kjemper for å få Homøopraktikers utøvelse av naturmedisin anerkjent som supplement til det ordinære helsetilbudet.
Alternativbehandling (AB) er et supplement til skolemedisin (SM)! Kunne kanskje med rette bli kalt alternativbehandling for supplementsmedisinsk behandling. NLH arbeider for at medlemmene opprettholder et moralsk og etisk høyt nivå i yrkesutøvelsen sin. NLH har innført en obligatorisk ansvarsforsikring som kan dekke pasientskader. NLH arbeider for å øke medlemmers faglige kompetanse og bedre medlemmers arbeidsforhold. Kvalitetssikring jobber NLH med kontinuerlig. NLH er utrettelige vakthunder i sin egen hage.
Lovverket
Det var viktig å gjøre tilhørerne oppmerksom på gjeldende lover og forskrifter;
Fordi lover og forskrifter finnes.
Fordi lover og forskrifter styrer utøvernes virksomhet.
Forgjengeren kvakksalverloven og lov om alternativ behandling er begge en straffelov.
Markedsføringsloven og registerordningen er lovregulert med forskrifter og merknader.
Loven om Alternativ behandling etterfulgte kvakksalverloven, og via denne loven ble alternativ behandling offisielt godkjent.
Det går frem av §1 i loven at formålet er å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling samt å regulere adgangen til å utøve slik behandling. Det er viktig å påpeke at registerordningen kom til under utarbeidelsen av loven om alternativ behandling. Departementet gir her forskrift om en frivillig registerordning for helsepersonell og andre som utøver alternativ behandling. Forskriftet er på en måte utøvernes kvalitetsstempel overfor pasientene, i forhold til utøvernes faglige og etiske kompetanse. Er du en hobbyterapeut, så kommer du ikke inn i registeret. Registerordningen har klare regler for det. Det står i registerforskriften.
Tidligere var det gjerne slik at en startet på et kurs, så bygget man på med kurs etter kurs. Slik var gjerne skolene oppbygd i 80-90 årene. Trenden har på en måte fortsatt i dag. Flere av de gamle skoler er i dag nedlagt. Det har dukket opp mange kurstilbydere og gjerne i fag som ikke er blant de tradisjonelle som homøopati og akupunktur mm. Nå er TFT, Hypnoterapi, NLP coaching osv. i skuddet. De skoler som var for 20 år siden var basert på weekender over tid. Mange skoler er blitt startet bare i løpet av de siste 5-10 årene. Helgekurs er et vedheng som fortsatt lever og heftes ved alternativmedisin. Noen få skoler er annerledes. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Helsedirektoratet (Hdir) er fornøyd med registerordningen som den er i dag.
Mangfoldet
NLH gjør en rekke ting internt for å ivareta mangfoldet, og vi arbeider etter tre generelle hovedpunkter:
1. NLH respekterer utøvergruppenes autonomi innenfor felles rammer.
2. NLH sikrer utøvergruppene forutsigbarhet og innflytelse.
3. NLH sprer informasjon åpent og offentlig.
Det er en stadig pågående tilpasningsprosess i NLH med sine 32 ulike og unike utøvergrupper. Hver har sin egen identitet, kontekst og historie. Vi har utviklet og vi bruker felles og inkluderende styringsdokumenter, der inkluderende og felles betyr, alle, uansett utøvergruppe. Eksempel på dette er felles vedtekter for alle våre 32 utøvergrupper, etiske retningslinjer og fagkrav samt NLHs strateginotat. Dette bruker vi for å ivareta mangfoldet internt. Fire ganger i året gir NLH ut et fagblad, Homøopraktikeren, som tar opp alt fra fagartikler til å gi informasjon om ulike ting og om siste nytt innen alternativbransjen. NLH avholder hvert år en tre dagers fagkonferanse hvor medlemmer videreutvikler kompetansen sin, og hvor vi danser på tvers. Det styrker samholdet og løser opp i forhold til kommunikasjon og skaper dialog både blant medlemmene seg i mellom, og medlemmenes dialog opp mot NLH styret.
Taushetsplikt og Journalføringsplikt
Alternativterapeuter har taushetsplikt lik helsepersonell. NLHs medlemmer fører journal likt som helsepersonell, etter samme direktiv som det er for skolemedisin (SM). Dette er ikke et lovregulert krav for våre medlemmer, men NLH har tatt initiativet til og har laget et internt krav om dette, da journalføring er dokumentasjon og et uunnværlig verktøy i systematisk og forsvarlig behandling og et hjelpemiddel bl.a. når medlemmer blir utsatt for strafferettslig forfølgning.
En Homeopat som førte journal i ettertid ble dømt i en sak med akne fullminans. Kostnadene i saken som Homøopaten tapte var 248000 kroner. Alternativ behandlere er i utgangspunktet fritatt for journalskriving. Men en gjør både seg selv og pasienten en bjørnetjeneste ved å la være å dokumentere behandlingen. Hvis du beskriver hensikten med behandlingen i nåtid, så er dokumentasjonen et vern både for den enkelte terapeut og pasienten.
Kontaktforum med Saborg og Helsedirektoratet
Ca. 50 deltakere var til stede 12. september 2013
Arbeidsforhold
Når det gjelder arbeidsforhold så påpekte jeg at NLH er av den oppfatning at det er den enkelte utøverorganisasjons plikt til å forenkle utøvernes arbeidsforhold. NLH gjør det ved å tilrettelegge eget regelverk, ved kurs og god informasjon gjennom fagbladet Homøopraktikeren. Vi utvikler faglige standarder, og jobber sammen med de ulike grupperingene opp mot myndighetene for utvikling og godkjenning av fagkrav.
NLH jobber utrettelig, og vi engasjerer oss på vegne av medlemmene, fremmer og støtter medlemmenes saker overfor myndighetene og andre organisasjoner. Dette vil på sikt ha en innvirkning på og påvirke utøvergruppenes arbeidsforhold og hverdag.
Når det gjelder fagkrav, så er disse delvis tilpasset og tilrettelagt den enkelte utøvergruppe som representerer ulike terapiformer. Når vi eller andre organisasjoner setter fagkrav, så skal myndighetene påse at disse fagkravene gjelder. Vi må være klar over at myndighetene leser fagkravene som grunnlag for anerkjennelse, forståelse og logikk, og at fagkravene tilsvarer funksjons- og innsatsområdet til den enkelte terapiformen. Dette er viktige drivkrefter og forutsetninger for å kunne stille fagkrav – både for NLH og myndighetene. Vi har per i dag 75 timer i fysiologi, anatomi og patologi som vi kjører felles for våre utøvere.
Om Healerne skriver direktoratet at de har naturlige evner og trenger ikke så mye mer enn de naturlige evnene. Dette er blitt akseptert av politikerne, og helsemyndighetene i aller høyeste grad. Kirken har også akseptert healerne. Det kirken ikke trives med er at det tas betalt for tjenesten.
VEKS-fag
NLH har innført obligatorisk VEKS-fag. NLH mener det er viktig å gjennomføre en systematisk undervisning og opplæring i fagene vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunnsfag. Det er slik i dag at de fleste organisasjonene tilbyr VEKS-fag for sine medlemmer. Jeg er litt usikker på om den enkelte organisasjonen har vedtatt å gjøre VEKS-faget obligatorisk for sine medlemmer, slik som NLH har valgt å gjøre. På VEKS-kurset lærer terapeutene hvor viktig det er å ”kjenne sin begrensning”. Vi skal være tilbakeholdne med medisinske påstander og være bevisst legens ansvar. Et annet viktig aspekt som er i fokus på VEKS-kurset, er informasjonsplikten, på alle nivå. Det styrker sikkerheten til pasienten. Pasienten har selvbestemmelsesrett, og legen og terapeuten har medbestemmelsesrett. Videre er det fokus på å ivareta de ordninger som myndighetene har gitt oss gjennom et godt lovverk. NLH mener det beste vi her kan gjøre, er å være lojale overfor lovverket, og gi våre medlemmer opplæring i lovverket og forvaltningsprosesser. Et av de viktigste eksamensspørsmålene er: Hva er «kyndig hjelp?» Stryker de på det spørsmålet, så stryker de på hele eksamen. Svaret er: Skolemedisin.
Forskningspolitikk
Myndighetene har innvilget 13 millioner kroner årlig til NAFKAM. Dette er midler som er satt av til forskning på alternativ behandling. Etter vår vurdering prioriterer NAFKAM forskning etter skolemedisinske prinsipper. NLH finner det påfallende og oppsiktsvekkende at de som styrer pengebruken i NAFKAM er representanter for skolemedisinen. Hvor går pengene og hvem bestemmer over dem? NLH stiller seg skeptiske til om pengene brukes til alternativ forskning, og i så fall, hva forskes det på? Legeforeningen sin policy er følgende: Vi skal ikke ha noe formelt samarbeid med alternativmedisinen, men vi skal følge godt med. Hvis vi finner noe innenfor alternativmedisinen som har dokumentert effekt, så er det ikke lenger alternativ medisin, men skolemedisin.
Gull Wildendahl fra NLH legger frem NLHs syn på samarbeid i alternativ bransjen
Gull Wildendahl og Dr. Audun Myskja i hyggelig lag på kontaktforum
Forskning
Som allerede nevnt er skolemedisinen tilbakeholden med å etablere en formell kontakt med alternativmedisinen. Hvis skolemedisinen oppdager preparater og metoder fra alternativmedisinen som virker, da overtar skolemedisinen eierskapet til de gode resultatene som alternativmedisinen har oppnådd og arbeidet frem. Som vår formann påpeker, så er tyveriet av behandlingen med rekeskall – glucosamin et godt eksempel. Dette var brukt for leddproblemer hos eldre mennesker. Det er laget på en suppe av rekeskall. Skolemedisinen fant ut at det var effektfullt og nyttig, og nå lages det kjemisk og selges på apoteket.
Forskning på Homeopati
Her følger et eksempel til på hva og hvordan skolemedisinen ”forsker” på alternativmedisin: Det skulle forskes på homøopati, på bivirkninger og ikke virkning som de gjør på alle andre preparater. Hvorfor ikke forske på selve virkningen? Det er ikke interessant for en skolemedisiner, de ønsker heller å forske på bivirkninger, en må spørre om hva som da er hensikten. Forsker de kun på bivirkninger av legemidler? NLH mener at det skal forskes på naturmedisinske midler, men vi påpeker at det ikke er likebehandling i forskningspremissene.
Alternativ bransjen har selvsagt også et selvstendig ansvar til å komme SM i møte gjennom systematisk og standardisert dokumentasjon som muliggjør og legges tilgjengelig for forskning innen alternativmedisinsk behandling, men så lenge alt er basert på skolemedisinsk effekt blir det vanskelig ettersom det meste innen alternativ behandling handler om energier og pasientens egne erfaringer. Alternativ behandling baserer seg på behandling i et område hvor pasienten kjenner symptomer (eng. Illness) disse symptomer kommer i forkant av de virkelige sykdommer (eng. Diseases) som kalles en skolemedisinsk diagnose.
Alternative behandlere gir allerede i anamnesen en vurdering av problembildet, og anbefaler behandlingsmetoder som gir pasienten resultater. Dette er et viktig felt for videreutvikling av kompetansen vår. Vi beskriver resultatene med utgangspunkt i effektene. Det vil si vi kan måle virkning, men ikke nødvendigvis årsak. Vi kan jo spørre oss om en skolemedisinsk forsker ville forsket på bivirkninger, fremfor virkninger? Det er jo helt underlig at forskningsfokuset når det gjelder AM blir helt snudd på hodet?
Hvis vi dykker ned i Felleskatalogen så står det listet opp, gradert, mulige bivirkninger. Mange av preparatene har lange lister. Kjemiske preparater har ofte mange ulike bivirkninger, men skolemedisinerne fortsetter å skrive ut preparatene til pasientene, vel vitende om alle bivirkninger. Det er sjelden pasienten blir informert om mulige bivirkninger. I praksis blir det til at pasienten selv må ta ansvaret her, men det er en utfordring for pasienten da terminologien er relativ uforståelig for pasienten.
Vi står her i et dilemma i forhold til å forske på alternativ medisin, for hvis det forskes på noe som beviselig er bra, så er det overveiende sannsynlig at SM frarøver oss våre prestasjoner og suksesser. Det er en agenda som er tindrende klar!
Alternativmedisinen kan ikke bli godtatt på de forskningsalternativene som er dominerende i dag, det ville være fremmedgjørende å undertrykke alternativmedisinens faglige premisser. Det er en kjempeutfordring å forske og teste på energiarbeid ved hjelp av randomisert forsøk og blindtest. Hvis en går inn på NIFAB sine sider, så les om homøopati. Det er mye sant som står der, men der står det rett ut at homøopati ikke har noen effekt. Hva ligger det i det? Jo, sett med skolemedisinske øyne så har homøopati ingen effekt, og det er vi helt enig i, for det har ingen effekt – sett med skolemedisinske øyne! Men det betyr ikke at tusener på tusener av mennesker ikke får lindret sine plager eller blir friske med homeopati.
Skolemedisinsk forskning er ikke alternativmedisinsk forskning. Det går derimot an å forske på alternativmedisin på alternativmedisinens egne premisser. Men, som nevnt tidligere: Vi kan ikke forske i samarbeid med NAFKAM som får 13 millioner kroner i året i forskningstilskudd fra staten. Vi ønsker ikke et forskningssamarbeid under de forutsetningene som råder i dag! Alternativmedisinen må utvikle naturmedisinske standarder og bruke dem. Vi må gjøre offentligheten bevisst på kvalitet og vise frem vår fagkunnskap med utgangspunkt i alternativmedisinske premisser og samtidig i interaksjon med den eksisterende vitenskapens premisser. Hvilken lykke om SM og AM kunne enes om at vi sammen er en ressurs og anerkjenner hverandre.
Det er få med doktorgrad i Norge som virker aktivt innen alternativ medisinen, og som arbeider innenfor feltet energiarbeid – kropp og sjel. En av dem er Dr. Audun Myskja.
Hvordan skal vi forske på energibehandling? Hvilke metoder og verktøy skal vi velge når de tilsynelatende ikke finnes? Vi jobber med strømninger, energier, kropp og sjel, med selvhelbredende krefter. Hvordan kan og skal vi forske på AM på en måte der forskningen innehar: gyldighet, pålitelighet, objektivitet og etterrettelighet (standarder og metoder)? Hvordan skal og kan vi kvalitetssikre slik forskning?
Et bilde på AM versus SM:
AM, er månens mørke side, vi ser den ikke, men vi vet at den er der. AM er altfor individuell, usynlig og skjør, så hvordan måler vi prosessene mellom kropp og sjel, energiarbeid, der meridianer, chakraer og disse energier er ”usynlige”? Hvilke muligheter finnes som hjelper oss med å gjøre virkninger som følge av alternativmedisinsk behandling mer tilgjengelig og synlig, uttrykt gjennom et særegent skript av følelser og atferd, og på denne måten målbar?
SM har fokus på månens andre side. Der er det ingen mørk side. Der forskes det på handlinger og virkninger. Når det gjelder forskningsmidler og forskningsvilje i forhold til de terapiformene som vi innen AM i dag representerer, så er det for lite fokus. Hvordan kan vi både bruke vitenskapens premisser i forhold til forskning og samtidig være tro mot det som er selve grunnlaget for den alternative vitenskapen, dvs. ikke miste spiritualiteten og energiarbeidet som er grunnpilaren i alt vårt arbeid? AB har også et eget ansvar i forhold til systematisk og standardisert dokumentasjon, som kan og bør gjøres tilgjengelig for forskning innen alternativ behandling. Dokumentasjon omfatter anamnese, vurdering av problembildet, behandlingsmetoder og resultater.
NLH mener det er svært viktig med kompetanseutvikling her. ”Gjennomgangstema for de politiske partiene er krav om forskning, men når det kommer til midler å forske for er det paradoksalt nok reservasjon. Riktignok foreligger det allerede en rekke studier – samt erfaring over tid, som viser at alternativ behandling kan ha god effekt, men at dette er et forholdsvis nytt forskningsfelt, og det konkluderes ofte med behov for mer forskning – tilpasset fagfeltet.” Kilde: www.alt.no.
Hvorfor oppsøker og benytter pasienter alternativ medisinsk behandling? AM må ha en effekt hos folk som gir resultater som folk er komfortable med, og klarer å leve med. Dvs. de har det bedre, de opplever smertelindring, de erfarer at ulike plager ikke lenger er tilstede og mange opplever seg friske.
Det er mulig alternativ medisin virker truende på skolemedisinen, en ”profesjonskamp” men det er ikke dette det dreier seg om. Det dreier seg om hvordan AM og SM sammen kan finne en felles plattform som åpner opp for å integrere AM som et supplement til SM til det beste for den enkelte pasient!
Forventninger til et kontaktorgan
NLH kan bidra med forventninger til et kontaktorgan, at vi er ett talerør for alternativbransjen, være påpasselig – vakthund – i forhold til at vi skal følge loven, at bransjen ikke utvider mandatet egenrådig og at vi skal være et rådgivende organ for Helsedirektoratet.
Når det gjelder kontaktorganets selvstyre forutsetter NLH at det er utøverorganisasjonene selv som skal drive frem en ønsket utvikling. Et kontaktorgan har ikke mandat til å gjøre det på vegne av enkeltorganisasjoner. Et kontaktorgan kan ses på som et logistikksentrum eller kommunikasjonssentral. Det skal ta imot henvendelser og videresende dem til rette vedkommende, ta imot svar og videresende dem til spørsmålsstilleren. NLH forstår at myndighetene ønsker informasjon og selv gir det tilbake. NLH kan se for seg et par utvalgte personer som har god kontakt med Helsedirektoratet og gir informasjon og mottar informasjon, som de så vil videre bringe til de respektive organisasjoner. De vil også kunne hente inn opplysninger fra NAFKAM, NIFAB, NOKUT, Brønnøysundregistrene og Forbrukerombudet som totalt er de instanser bransjen forholder seg til.
Når det gjelder finansiering: Her kan et etablert sekretariat benyttes eller en med god kjennskap til bransjen.
Et kontaktorgan burde ivareta utøverorganisasjonenes autonomi og være nøytralt i forhold til utøverorganisasjonenes egne standarder. Et kontaktforum har ikke som mandat å styre utøverorganisasjonene. Utøverorganisasjonene har et selvstendig ansvar for å etterleve lover og forskrifter. Ivaretakelse av ansvaret skal ikke kontrolleres av et kontaktorgan. Et kontaktorgan er intet kontrollorgan.
Kontaktorganet skal ivareta mangfoldet lik erfaringene fra referansegruppen slik som myndighetene beskrev i OT. prp. 27 (forarbeidene til loven om alternativ behandling side 100-103) som nyttig og økonomisk forsvarlig for hele bransjen. Da samarbeider vi om informasjon fra forvaltningen samtidig som vi opprettholder den organisatoriske friheten til å være oss selv, bevare identiteten og ta egne valg basert på gitt lovverk. Ønsker noen organisasjoner å søke autorisasjon står de fritt til det osv.
NLH mener at et kontaktorgan er forpliktet til å vise respekt for eksisterende lover, og å etterleve forskrifter og ordninger samt tittelbeskyttelse. Et kontaktorgan har som oppgave å inkludere samtlige organisasjoner som representerer alternativ behandling.
Et rent kontaktorgan for hele den alternative bransjen har ikke mandat til å innføre og bruke spesielle krav til medlemskap – og på denne måten ekskludere dem som ikke tilfredsstiller slike krav.
NLH går inn for en proporsjonal medvirkning og innflytelse av utøverorganisasjoner i kontaktorganet. Antall stemmer ved avgjørelser burde følge samme forhold som organisasjonens medlemstall. Dette er vanlig og naturlig både innen politikken og ulike fagforbund. En organisasjon må renonsere sin påvirkningstyngde og gjennomslagskraft med tanke på organisasjonens manntall. NLH er av den oppfatning at proporsjonal medvirkning og innflytelse er mest rettferdig.
NLH forutsetter at et kontaktorgan avstår fra å utvikle og publisere krav til utdanning og registerordning. Det faller inn under organisasjonenes selvstendige ansvar. Det å etterleve loven og ordninger, må hver organisasjon selv ta ansvar for.
Det vil være hensiktsmessig og formålstjenlig å gjennomføre ett årlig møte i kontaktorganet på nøytral grunn, gjerne i Helsedirektoratet der det tidligere ble holdt. Hver organisasjon må ta ansvar for å dekke egne utgifter i forbindelse med møtet. Kontaktorganet skal være et rådgivende organ for Helsedirektoratet og Helsedirektoratet bør stille krav til organisasjonene.
Perspektivene fremover
Mangfoldet må bibeholdes, og full lojalitet mot lovverket og registerordningen.
Hva kan vi enes om?
Hvordan kan vi samarbeide?
Disse to spørsmålene kan henge litt i luften, men NLH tror vi må godta at det er noen forbund som er nærmere en skolemedisinsk tilnærming enn andre, måter å analysere og tenke helse på.
Det vil si at noen av forbundene ønsker en tradisjonell implementering, hvor de står alene og definerer seg innenfor en gitt ramme, og vil inn i utdanningssystemet. Det tenker vi er greit. Det enkelte forbundet må gjerne opprette høgskoler og kjøre sitt løp der, med godkjenning fra NOKUT osv. Samtidig skal vi være oppmerksomme på at det er flere som er skeptisk overfor NOKUT. De ønsker ikke å underordne seg reglene til NOKUT, fordi det fort kan gå på bekostning av, og dermed gi lite rom for, selvstendig utvikling innenfor fagfeltet.
Noen har sterke ønsker om å komme inn i autorisasjonssystemet, og vi tenker at det ikke er noe galt i det heller. Det er flere forbund som ønsker dette, for eksempel homøopatene, akupunktørene, osteopatene. Disse forbundene ønsker å oppnå autorisasjon. Fysioterapeutene og kiropraktikere har oppnådd autorisasjon, men de bør og skal ikke glemme at de en gang har vært kalv! Det vil alltid være noen som står utenfor, for hver den som får autorisasjon. Videre skal vi ha i friskt minne at det er nettopp de samme argumentene som ble brukt mot dem, seriøs – useriøs, utnytter syke, har ikke vitenskapelig basis, som fremdeles brukes i dag med stor tyngde. Så det er greit at ulike terapiformer kjører sine egne løp. Imidlertid må vi finne en måte å samarbeide på uten at vi splitter oss opp.
Vi må ha et samarbeid hvor vi ser på den virkeligheten som de forskjellige gruppene faktisk befinner seg i og ikke drive maktkamper innad i alternativbransjen. Vi må kunne leve med forskjellene, i forhold til det som er mer tradisjonelt medisinsk, det som er mer coaching veiledning, og det som er innenfor det spirituelle – energiarbeid.
Når dette er sagt, så er det kanskje nettopp dette som skaper alternativbransjens største utfordringer og motstridende meningsutvekslinger.
Mange, langt de fleste av oss har en fot innenfor alle ovennevnte kategorier, slik at majoriteten av oss har mange og lange utdannelser og mye erfaring. Vi har en slags multiidentitet der vi føler tilhørighet innenfor flere av kategoriene. Det er virkeligheten i alternativbransjen.
Vi burde sette mer fokus på å lære oss til å samarbeide med hverandre, bygge opp tverrfaglige nettverk, og ikke minst bruke synergieffekten mellom oss. Vi burde fjerne avgrensinger mellom oss så langt det lar seg gjøre. En prinsipiell og forutinntatt avgrensning skaper kun splittelse innad i bransjen. Vi bør tilstrebe og enes, og stå sammen mot all propaganda fra media og fra de som ikke ønsker alternativbransjen liv laga.
Dette bør være målet for bransjens fremtid. Det er raust og vakkert å hjelpe og støtte hverandre. Det gir kanonuttelling for bransjen og ikke minst for pasientene, samt at vi trenger det så sårt.
En ting er å være uenig på ulike punkter. Det vil vi alltid være. Uenighet kan også være sunt og fremme dynamikken i bransjen. Noe helt annet er et uforsonlig uenighetsklima. Det er direkte usunt for alle parter og fører, som jeg har gjentatt opptil flere ganger, til splittelse innen bransjen.
Alternativmedisinske terapeuter er definert gjennom loven som alternative utøvere, og vi er gjennom lovverket godkjent. Vi har myndighetenes velsignelse til å utøve alternativ behandling i henhold til loven om alternativ behandling av sykdom mv, som det står i loven. Vi må passe oss så vi ikke snakker forbi hverandre. Da blir det bare kaos, slik det bl.a. er i vårt naboland, Sverige.
NLH har flere svensker som kontakter oss og søker om medlemskap i NLH. De opplever et kaos i hjemlandet som det ikke går an å forholde seg til. Selv om diskusjonen både innenfor bransjen selv, til tider, og ikke minst i forhold til de som står utenfor bransjen, bærer preg av at alternativ behandling ikke er stueren, dvs. ikke godkjent, så må dette dementeres på det sterkeste.
Alternativ behandling er offisielt godkjent.
Tilslutt vil jeg som representant for NLH stille noen betimelige spørsmål til Saborg:
- Har Saborg som kontaktorgan evne til å endre seg i tråd med NLH sine forventninger til et kontaktorgan?
- Kan Saborg som kontaktorgan i dag, akseptere at det faktisk er grupper som ønsker seg noe annet enn det Saborg prioriterer og fremmer?
- Kan Saborg som kontaktorgan i dag, avstå fra å kalle dem som ønsker å opprettholde sin nåværende status ”de useriøse” – det være seg privatskoler, eller skoler som kanskje ikke har godkjennelse som en fagskole?
– Alternativbehandling er et supplement til skolemedisin.
– NLH som utøverorganisasjon kan bidra til en samlet alternativ sektor.
Norges Landsforbund av Homøopraktikere
Postboks 1593, 4093 STAVANGER
Tlf. 51 56 30 38 kl. 08:30-14:00
Norges Landsforbund av Homøopraktikere
Postboks 1593, 4093 STAVANGER
Tlf. 51 56 30 38 kl. 08:30-14:00