Til Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre.
Tromsø, 24.09.2013

INNSPILL TIL REGJERINGSERKLÆRING
Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) foreslår følgende to setninger tatt inn i regjeringserklæringen:

• Regjeringen vil styrke forskning og informasjon om effekt og sikkerhet ved alternativ behandling slik at pasienter også på dette området sikres muligheten til trygge valg.
• Regjeringen vil utrede om “Lov om alternativ behandling mv” og den øvrige reguleringen av dette behandlingstilbudet tilfredsstiller nåværende behov for myndighetskontroll og pasientsikkerhet.

Vi foreslår disse to punktene fordi:

1. Norge har aktive pasienter som skal ha et mangfoldig, likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi. Både pasientenes trygghet og valgfrihet i det totale helsemarked skal ivaretas, og deres lidelser skal tas på alvor.
2. Det er samtidig en utfordring at norske pasienter årlig bruker om lag 4,7 milliarder kroner på alternativ behandling, all den tid det ikke foreligger tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap om effekten og sikkerheten av den.
3. I det gjeldende regelverk stilles det ingen medisinskfaglige krav til registrerte alternative behandlere i Brønnøysundregisteret. I tillegg foregår samhandling mellom alternativ behandling og helsevesen nesten utelukkende via pasientene selv. Utfordringene ved slik samhandling ble dessverre ikke omtalt i Samhandlingsreformen. Til sammen kan denne situasjonen true norske pasienters behandlingssikkerhet.
4. Informasjon, kvalitetssikring og medbestemmelse er sentrale begreper for at pasienten skal føle trygghet i sykdomssituasjoner. Sett i forhold til lovverket, tilbudet og bruken, er befolkningen i for stor grad prisgitt informasjonen om alternativ behandling gitt av behandlerne selv og media. Den beste forutsetningen for norske pasienters trygghet og valgfrihet er dermed å sikre at individet har tilgang på forskningsbasert, balansert kunnskap om effekten og sikkerheten også ved alternativ behandling.

Vi stiller oss til disposisjon for videre dialog om dette politikkområdet dersom det er ønskelig.

Med vennlig hilsen

Vinjar Fønnebø
Professor i forebyggende medisin Direktør,
Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM)
UiT Norges arktiske universitet
Tel. 77 64 66 50
E-post: vinjar.fonnebo@uit.no

NLH kommenterer NAFKAMs innspill:

I punkt 4 skriver Vinjar Fønnebø som kommentar til første punkt: ”Den beste forutsetningen for norske pasienters trygghet og valgfrihet er dermed å sikre at individet har tilgang på forskningsbasert, balansert kunnskap om effekten og sikkerheten også ved alternativ behandling.” Sikre at ”Individet” altså pasienten har tilgang på forskningsbasert kunnskap basert på skolemedisinske prinsipper. NAFKAM som bedrift får 13 millioner kroner av staten, alternative behandlere får ingenting. Noen av pengene er brukt på et register av eksepsjonelle hendelsesforløp RESF.

I boken ”Alternative veier” som Tove Kruse og Anita Salamonsen (tilknyttet NAFKAM)  har utgitt, skriver de at dette register har 346 beretninger om eksepsjonelle hendelsesforløp. 334 pasienter, de aller fleste mener de er blitt eksepsjonelt mye bedre. Det står i sterk kontrast til forskningen som med svært få unntak viser at alternativ behandling ikke har noen klar dokumentert effekt. Nasjonalt informasjonssenter NIFAB som er en underavdeling av NAFKAM har samlet informasjon om 55 terapiformer. Om de fleste av dem bruker NIFAB formuleringer som ”Ingen signifikant behandlings effekt”, ” Det finnes ikke solid dokumentasjon på effekten”.
Hvorfor vil NAFKAM styrke forskningen på alternativ behandling ved å bruke mer penger av våre skattekroner når de allerede har konkludert at alternativ behandling ”ikke har signifikant effekt”. I boken sier de at det som ser ut til  å virke er pasientens eget engasjement i egen sykdom.

Når babyer blir friske av kolikk, er det da babyens engasjement i egen sykdom eller medisiner og behandling som blir gitt som gir resultater? Vi kan nevne mange eksempler på behandlinger og medisiner som virker, men hver gang blir vi møtt med placebo, alternative behandlere bruker mer tid på pasienten, eller at foreldre tar mer vare på og engasjerer seg i barnas helse.

Hvordan forske på alternativ behandling? Forskning og dokumentert effekt?
Lege Arne Johan Norheim ved NAFKAM skriver om uforklarlige sykdomsforløp at det vil bli utilstrekkelig om forskning på alternativ medisin utelukkende skal foregå med de samme forskningsmetoder som ledet frem til effektive medikamenter.  Heldigvis har man innen vitenskapen innsett at ukritisk tillit til forskning kan føre oss på ville veier.

Hvordan kan forskning på det alternative foregå? Det endelige svaret foreligger ikke. Men det nytter sannsynligvis ikke med mer forskning av det slaget som ikke syntes å fungere.

Internasjonal forskning har tatt til ordet for det som kalles (whole system research) med fokus på selve behandlingsprosessen i tillegg til effekten av behandlingen. Forskning bør gjennomføres i en setting der man tar inn over seg alle omstendigheter omkring behandlingssituasjonen. En slik kontekstavhengig forskning kan kanskje gi forklaring på pasientens totale opplevelse?  Kilde: debatt innlegg VG 10. januar 2009.

Dette sa Lege Arne Johan Norheim ved NAFKAM for 5 år siden. Hvorfor har ikke en slik forskning blitt satt ut i livet hos NAFKAM?
Hvorfor forske på bivirkninger av Homøopati og konkludere med at det er pasientens eget engasjement i egen helse som er virkningsmekanismen?

Hvorfor vil NAFKAM  be om å utrede “Lov om alternativ behandling mv” og den øvrige
reguleringen av dette behandlingstilbudet tilfredsstiller nåværende behov for myndighetskontroll og pasientsikkerhet?

Myndighetene har ved flere anledninger uttalt at de er fornøyd med loven. I Budsjett innstillingen høsten 2009 ble det stilt spørsmål om registerordningen på bakgrunn av avisdebatten om alternative behandlere som markedsførte medisin til kreftpasienter.

Spørsmålet var: ”om det kan stilles strengere krav til den frivillige registerordningen for alternative behandlere for å sikre at de registrerte har kompetanse.” Sitat slutt.

Svaret: ”Flertallet mener dagens regelverk i all hovedsak må sies å være strengt nok, og at det heller bør vurderes tiltak som kan sikre bedre etterlevelse av loven.” Sitat slutt.

Her er jo svaret klart. Hvorfor rote med et lovverk som fungerer? Bransjen har gjort mange tiltak som har gjort hverdagen sikrere for pasientene. Innføring av VEKS fag obligatorisk for NLH medlemmer, dokumentasjonsplikt, klageorgan mv. Seriøse utøverorganisasjoner har alt på plass. NLH mener også regelverket er strengt nok for registrerte utøvere.

Vi må da spørre hva NAFKAM ønsker med sitt innspill. NLH vet at NAFKAM er under evaluering. NLH er en av bidragsyterne. Det er langt fra sikkert at NAFKAM kommer godt ut av den evaluering. Dette innspill er i hvert fall noe flertallet i bransjen ikke liker. NLH håper i fremtiden at NAFKAM arbeider mye tettere sammen med hele den alternative bransjen og ikke bare sammen med dem som ” klør dem i øret”.

NAFKAMs innspill er ikke å finne i regjeringserklæringen og godt er det…